modern art

Funksjonalisme 1920 Funkis Modernisme De-Stijl Bauhaus	Jugend-stilen forsvant fort, men det geometriske formspråk utviklet ved Glascow School of Arts hadde vandret videre til Tyskland og Østerrike. Arkitekten Otto Wagner i Wien utviklet stilen i møbler og byggverk av stål og glass tidlig på 1900-tallet. Også USA var tidlig ute med å utvikle et moderne formspråk i storbyene. De to kjente arkitektene fra Chicago, Henry Sullivan og Frank Lloyd Wright, bygde moderne hus i geometrisk stil i materialer som stål, betong og glass allerede rundt 1900. I Tyskland arbeidet Peter Behrens med industridesign etter samme prinsipper. I Nederland oppstod gruppen De Stijl, en gruppe som bestod av formgivere, arkitekter og kunstnere. Kunsten hadde gjennom Kubismen utviklet et abstrakt/geometrisk formspråk, som arkitekter og designere nå fant interesse for. Kjente deltakere var Piet Mondrian, Gerrit Thomas Rietveldt, Theo van Doesburg. I 1919 grunnla Walter Groupius den berømte Bauhaus-skolen i Weimar/Tyskland, en fagsole for arkitektur og fri kunst. Skolen forsøkte å forene kunsten og håndverket, og oppfordret til eksperimentering og nytenking. Her dukket de første stålrørsmøblene opp med Marcel Breuer. Sammen med sosiale idéer om billig masseproduksjon av møbler og boliger til den fattige arbeiderklassen, fikk funksjonalismen sin endelige form. Slagordet var: "Form follow function". Derfor ble all dekor og unødvendig pynt sløyfet. Det som er funksjonelt er også vakkert. Viktige bidragsytere var Ludwig Mies van der Rohe og den franske arkitekten Le Corbusier. Endelig fikk kvinnene puste fritt, korsettet forsvant. Kjolene ble rektangulære, brystet flatt. Hvis livet var markert, var det høyt. Mennene gikk i bukse, jakke, skjorte og slips. Funksjonalismen ble etter hvert kritisert for å være kald og umenneskelig, men fikk enorm betydning for utviklingen av arkitektur og design de neste tiårene, helt til våre dager. Funksjonalismen kom til Norge i 1930 etter Stockholmsutstillingen.
Art Deco 1930	Art Deco var overklassens svar på funksjonalismen. Pengestreke parisere kunne betale for utsøkt håndverk, dekor og kostbare materialer. Stilen hadde røtter i den elegante Art-Nouveau-stilen, men også i abstrakt kunst, historiske stiler og impulser fra andre kulturer. Dekoren ble mer geometrisk, mens linjene kunne være organiske. Stilen spredde seg til USA og ble populær i arkitektur, interiør og industridesign. Her ble stilen tilpasset moderne masseproduksjon. Empire State Building og Chryslerbygningen i New York er bygd i Art-Deco-stil.
Organisk modernisme 1940 Streamline	Den organiske linjeføringen fikk stor betydning for design av bruksgjenstander, og fikk navnet Streamline, eller Organic design. Møbler, biler, skip, fly, elektriske produkter, hoteller, kino, reklame eller embalasje ble alle gitt en strømlinjeformet form. Strømlinjeformen symboliserte dynamikk og framtidstro. Kjente designere var Eero Saarinen og Charles Eames. I Usa var formgiving sterkt rettet mot forbruk og markedsføring. Raymond Loewey var både reklamemann og industridesigner, og bidro til å skape "The American Way of Life." Moderne formgiving skulle ikke bare være funksjonell, men også symbolisere økonomisk og politisk makt. For første gang siden middelalderen fikk kvinnene lov til å ha en naturlig kropp. Klærne hang naturlig på kroppen. Skjørtelengden krøp oppover leggen. Mennene tok i bruk genseren.
Skandinavisk design 1950	Funksjonalismen hadde fått fotfeste i Skandinavia, men her ble det tradisjonelle treet fortsatt brukt som hovedmateriale i møbeldesign. Bruno Mathson fra Sverige og finnen Alvar Alto lagde funksjonelle og lette møbler i bøyd treverk. Verdenskjent ble også dansken Arne Jacobsen, Hans Wegner og Kaare Klint. Teak ble tatt i bruk. "Scandinavian design" ble et verdenskjent begrep. Møbelkjeden IKEA satset på å videreføre noe av den Nordiske designtradisjon i form av billig masseproduksjon. I Norge er Alf Sture, Tias Eckoff, Willy Johansen mest kjent.
Ny-funksjonalisme 1960 Gute Form Bel Design	Utover 50 og 60-tallet ble Italia (Milano) det viktigste senteret for ny, moderne og eksperimentell design under betegnelsen Bel design. Italiensk design kjennetegnes med skjønnhet og funksjon, altså en sammenblanding av kunst, design og økonomi. Inspirasjonskilden var den abstrakte kunsten, futurismen. Plast var et nytt og spennende materiale som kunne formes til alt mulig, i livlige farger. Arkitekten Achille Castiglioni designet møbler, lamper og husholdningsartikler for firmaet Alessi. Andre kjente designere var Mario Bellini, Joe Colombo og Ettore Sotsass. I Tyskland var formgivingen preget av enkelhet, saklighet og funksjon gjennom begrepet "Gute Form". Den kjente Høyskolen i Ulm videreførte Bauhaus-tradisjonene. Den bygde undervisningen på gruppearbeid/samarbeid, tverrfaglig opplæring og "learning by doing". Skolen var sterkt teknologiorientert og utviklet systemmøbler med vekt på ergonomi og masseproduksjon. Wilhelm Wagenfeldt var tidligere Bauhaus-elev og rektor ved skolen. Sammen med Dieter Rams var de framstående representanter for funksjonalismen. I Norden var dansken Verner Panton var først ute med plast i opposisjon til den tradisjonelle skandinaviske design. Klesmoten ble preget av de store motehusene i Paris. Timeglassfasongen kom tilbake igjen. Skjørtene var vide, rett under kneet, livet skulle være smalt. Miniskjørtet dukker opp rundt 1960.
Pop-design 1970 Ny design Motdesign	På slutten av 60-tallet fikk vi studentopprør. Modernismens strenge krav til fornuft og nytteverdi hadde fått motreaksjoner. Pop-kunst og Pop-musikk var ungdommens opprør mot etablerte normer og verdier. De umenneskelige drabantbyene på 50 og 60-tallet ble sterkt kritisert. Hippie-bevegelsen protesterte mot forbrukersamfunnet og søkte tilbake til naturen. Unge designere interesserte seg for "menneskets emosjonelle og sanselige behov: trygghet, avslapping, kommunikasjon, fantasi, seksualitet." Nye materialer, friske farger ble tatt i bruk. Popkunst (Pop-Art) var et opprør mot den moderne abstrakte kunsten. Den hentet motiver fra dagliglivet, reklame og tegneserier, og gjorde hverdagsgjenstander om til kunst, noe som flyttet de estetiske normene radikalt. Hovedskikkelser var Rauschenberg, Lichtenstein og Andy Warhol. Pop-kulturen ønsket bedre plass for mennesket. Dette førte til krise for funksjonalismen. USA og London overtok som trendsettere i moteverden. Mary Quant i London laget egen kolleksjon for ungdom. Jeans og T-skjorte ble tidens moteklær, og feministene kastet behåen.
Postmodernismen 1980 Memphis	Postmodernismen oppstod innen filosofi, litteratur, kunst og arkitektur fra midten av 1970-årene. Den ønsket å stå helt fritt i forhold til bruken av virkemidler. Postmodernistene ønsket større mangfold, og hadde liten framtidstro eller tro på teknologien. De gikk bakover i tid, og hentet idéer og stilelementer overalt, fra antikken, eksotiske kulturer, eller folkekunsten. Derfor brukte postmodernismetene buer, kupler, og søyler, men sammen med moderne former og materialer. I Italia oppstod Memphisgruppen under Ettore Sottsass. Gruppen eksperimenterte fritt med materialer, og hentet inspirasjon fra det levende og sammensatte storbylivet. Gruppen var positiv til forbruk, reklame og masseproduksjon. De oppdaget at design kunne rettes mot bestemte grupper i markedet. Firmaet Alessi spesialiserte seg på eksperimentell design innen husholdningsartikler. I Frankrike var Phillip Starck den store stjernen. Han hentet inspirasjon fra forskjellige stiarter, brukte utradisjonelle materialer, og tilpasset produktene moderne masseproduksjon med stor kommersiell suksess. Formspråket var enkelt og funksjonelt, men preget av fransk eleganse. På slutten av 1970-tallet oppstod Punken, en musikk og ungdomskultur som var imot alt. De kledde seg i ville og provoserende klær, pyntet seg med nagler, kjettinger og sikkerhetsnåler. Individualismen var sterk. Motehusene la vekt på kreativitet og eksperimentering.
Minimalisme 1990 High Tech	High Tech oppstod seint på 1970-tallet med byggverk som Pompidou-senteret i Paris. Idéen var å bruke det tekniske uttrykket ved å la ledninger, heiser, og konstuksjonselementer være synlige fra utsiden av bygget. Det moderne bysamfunnets teknologi og eksperimentering med nye materialer preger dagens formgiving. Økologiske problemstillinger som gjenbruk og ressursknapphet vil også ha betydning. Minimalismen oppstod i USA i begynnelsen av 1960-årene som en kunstretning. Retningen brukte enkle geometriske former satt sammen i enkle rytmer. I dag finner vi den igjen i møbler, interiør og husholdningsartikler. Vi ser en tendensen til å søke tilbake til det enkle og funksjonelle, kanskje fordi vi lever i en svært urolig og omskiftende tid. Glatt pop-musikk og discomusikk påvirket klesmoten. Klærne ble minimale, magen vist bar, med sterk fiksering på sex.