| Parallell-perspektiv Den enkleste form for perspektiv er å bruke parallelle linjer nå du skal tegne en gjenstand. Motivet ses på skrå ovenifra, og viser de tre synlige sidene av gjenstanden. Denne perspektivmetoden kan beskrive en gjenstand ganske godt, og brukes av arkitekter og konstruktører. Men den gir ikke et riktig bilde av gjenstanden slik vi ser den i virkeligheten.1-punktsperspektiv (sentralperspektiv) Perspektivet ble oppfunnet i Renessansen. Ved hjelp av et forsvinningspunkt plassert på en horisontlinje konstrueres perspektivet. Alle dybdevisende linjer trekkes mot dette forsvinningspunktet, og gjenstanden som tegnes ser ganske riktig ut. Skal du tegne et rom plasseres forsvinningspunktet noenlunde midt i rommet (eller midt på arket), helst litt over midten. Et rutenett på gulvet kan være til god hjelp når møblene skal tegnes inn. |
|
| 2-punktsperspektiv Et mer naturlig perspektiv er 2-punktsperspektivet. 1 punkt plasseres på hver side av arket, og alle dybdevisende linjer trekkes mot disse punktene. Avstanden ut til punktet bør være minst den doble bredden på selve motivet, ellers blir perspektivet for "trangt". Dette betyr at på små ark vil forsvinningspunktet ligge langt utforbi arket. Bruk fotografier av bygninger eller interiør for å studere/finne forsvinningspunktene. |
|
| I
tillegg til perspektivet har vi andre virkemidler som kan hjelpe oss å lage illusjoner av
rom på et flatt ark.Lys
og skygge Lyset lager skygger. Volum og dybde beskrives best når lyset kommer fra siden, på skrå over motivet. Skyggene går fra de lyseste områdene, vendt mot lyskilden (høylys), til gradvise overganger mot de mørkeste partiene og slagskyggen. Motlysbilder blir flate. Mye lyse valører i et bilde gir et forsiktig eller romantisk uttrykk (high key). Mørke valører og store kontraster gir et mer dramatisk uttrykk (low key). |
|
| Overlapping
og forminsking Arbeider du med flere gjenstander, f.eks. et stilleben, setter du gjenstandene foran hverandre, slik at de overlappe hverandre. Et landskap deles inn i forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Gjenstander i forgrunnen tegnes store med tydelige detaljer og klare kontraster. I mellomgrunnen blir skarpheten svakere, detaljene redusert. I bakgrunnen blir alt utjevnet. På grunn av perspektivet vil gjenstander som i virkeligheten er like store, minke i størrelse når de står bak hverandre. Også avstanden mellom gjenstandene vil minke innover i bildet, noe du må ta hensyn til hvis du f.eks. skal tegne lyktestolper langs en vei. Arbeider du med dyr eller mennesker vil du få forkortninger, spesielt tydelig på armer og bein. |
  |
