form

	Moderne kunsthistorie starter egentlig med kubismen og utviklingen av abstrakt kunst på 1920-tallet. Men for å forstå historien bedre, begynner vi midt på 1800-tallet med Realismen.
Realismen 1850-1870 Naturalisme	Realismen brøt med de tradisjonelle motiv i kunsten. Inntil da hadde kunsten stort vært figurativ, med historiske eller bibelske motiv preget av symbolikk og moral, fantasilandskap, portretter og halvnakne menneskropper. Realismen reagerte mot denne idealiserte virkelighetesframstilling. Gustav Courbet ville male den sanne virkelighet slik han oppfattet den: natur, mennesker, en begravelse, steinarbeidere o.l. De samme idéer finnes igjen i litteraturen. Chr. Krohg var en av de kjent norske realister.
Impresjonisme 1860-1900 Postimpresjonisme Pointilisme	Impresjonismen oppstod i Frankrike. Impresjonistene tok avstand fra den borgerlig/akademiske tradisjon (salongmaleriet), og gikk ut for å male naturen badet i sollys, eller skildre bylivet. Maleren Claude Monet ønsket å formidle sine sanseinntrykk av naturen. Dette åpnet for nye motiv, nye teknikker og nye uttrykksformer. Impresjonistene gikk over til å bruke primærfargene, og satte fargene ved siden av hverandre med grov pensel. På avstand blandet fargene seg sammen. Impresjonismen regnes for å være forløperen for den moderne kunst.
Symbolisme 1880-1900 Jugend, Art Nouveau	Symbolismen kom som en reaksjon mot impresjonistene. Symbolistene ønsket å gjengi den ikke-synlige virkelighet. Motivene ble hentet fra fantasiens og drømmenes verden, og ble forenklet og stilisert til dekorative uttrykk, ofte i reine flater, uten volum. Samtidig arbeidet bevisste formgivere og kunstnere for å skape en helt ny stil ved inngangen til et nytt århundre: Art Nouveau, eller Jugend. Stilen hentet inspirasjon fra naturen med organiske linjer, blomster eller vakre kvinner som motiv.
Ekspresjonisme 1905-1920 Die Brücke Fauvisme	Ekspresjonismen ble utviklet i Tyskland av forskjellige kunstnergrupper som "Die Brücke". Impresjonistenes nye maleteknikker sammen med symbolistenes interesse for det indre liv i mennesket inspirerte nye generasjoner kunstnere til å uttrykke kraftiger subjektive føleser, ikke bare romantiske stemninger. Kunstnerens sinnstilstand skulle komme til uttrykk gjennom bilden. Perspektivet var mangelfullt, motivene var forenklet og hadde ofte kraftige konturlinjer. Fargene var sterke og reine, i uryddige komposisjoner. . Mest kjente er Emil Nolde. Edward Munch malte angst, død og kjærlighet i intense farger. Seinere forsøkte Käthe Kollwitz å uttrykke sosial elendighet i sinn kraftfulle og enkle grafikk. Fauvistene i Frankrike med Henri Matisse i spissen hadde mange likhetstrekk med ekspresjonismen, men var mye kraftigere i fargebruken.