| Form er
alt vi ser rundt oss, som vi kan bearbeider til å bli et bilde, en 2-dimensjonal form. Med 3-dimensjonal form tenker vi på skulptur, bruksgjenstander, bygninger eller naturformer. Et relieff kan være både et bilde og en 3D form. |
|
| Linje Setter vi flere punkt sammen får vi en linje. Linjer tegnet med linjal eller datamaskin har et geometrisk eller mekanisk uttrykk. Henger vi flere linjer sammen, danner de geometriske former og volumer. En buet linje blir til slutt en sirkel. Tegner vi linjer på frihånd blir de levende, danner myke og organiske former. Retningen på linjene er med på å bestemme uttrykket i bildet. Vannrette linjer skaper ro, dybde. Loddrette linjer er ustabile og strekker seg oppover. Skrålinjer er dynamiske og skaper spenning og bevegelse. Linjer kan ha forskjellig karakter: myke/harde, tykke/tynne, heltrukket/oppdelt, rytmisk/urytmisk osv. |
|
| Grunnformer Når linjer danner en sluttet form utgjør de et formelement. En komposisjon består som regel av mange like eller ulike formelement. Trekanten, firkanten og sirkelen utgjør grunnformene, eller det vi kaller geometriske former. De er enkle og regelmessige i sin oppbygging. Gjøres grunnformene 3-dimensjonale blir de til kube, pyramide, sylinder, kjegle og kule. Moderne bruksgjenstander, møbler, hus eller bygninger er bygget opp rundt geometriske grunnformer, spesielt innenfor Funksjonalismen og Minimalismen. De samme grunnformene kan vi finne igjen i abstrakt-geometrisk kunst (op-art), eller deler av folkekunsten/etnisk kunst. De er lette å sette sammen til border og mønstre, og kan varieres i det uendelige. |
|
| Organisk/stilisert
form Former i naturen er som regel organiske. De er bølgende, runde, myke, vokser eller beveger seg, er levende. Rokokkoen og Jugendstilen dyrket de organiske linjene. I formgivingssammenheng må vi ofte forenkle/stilisere naturformene for å kunne bruke dem i dekorative sammenhenger, som formelement i border og mønstre. Naturformer kan stiliseres helt over mot det abstrakte, mot geometriske grunnformer. Tall, bokstaver eller andre symboler har som regel utgangspunkt i en eller annen naturform som så er forenklet-abstrahert. |
|
